Jungelhagen - Gunnera manicata

For ca 10 år siden var familien min og jeg på tur til England, hvor vi blant annet besøkte noen av National Trust Gardens sine mange flotte hager sør i England. Det var der jeg først ble oppmerksom på de fantastiske kjempegunneraene (Gunnera manicata). Det var utrolig eksotisk og fascinerende å gå under disse gedigne paraplyene av noen planter. Siden den turen så stod disse plantene på ønskelisten min. 

I forbindelse med et planteloppemarked på Arboretet på Milde utenfor Bergen, for noen år siden, fikk jeg tak i to planter i hver sin potte. Jeg tenkte at det ville ta seg flott ut om de fikk vokse opp etter fjellveggen bak huset. Der er de ganske beskyttet for vær og vind, dyp jord og bra med fuktighet. 

Jeg har forstått det slik at de ikke er veldig vinterherdige, og at de bør dekkes til om vinteren. Når det nærmer seg frost, så dekker jeg dem til med sine egne blader som etter hvert har visnet ned. Jeg har også benyttet kvernede kvister som dekkmateriale.

Nå har de overvintret ute i flere år, og de blir større både i høyde og bredde for hvert år som har gått. Rotknollen vokser både i høyden og bredden, og opp fra denne vokser stilkene med blader. De visner helt ned om vinteren, og det er bare den store rotknollen som er synlig over bakken. Nå i sommerhalvåret dekker bladene store deler av fjellveggen bak huset. Jeg har ikke målt dem, men jeg anslår at høyden nå er ca 2,5 meter, og at bredden på bladene er ca 1,5 meter.

På bildet øverst til høyre ser dere blomsten på den ene planten. Stilkene har pigger hele veien oppover, og rotknollen er skikkelig hårete. Om kvelden er den ene planten belyst av solcelledrevne lyskilder. På bildet nedenfor har flere av bladene strukket seg godt utover, og er i ferd med å nå sitt høydepunkt for årets sommer. Under disse bladene er man godt beskyttet hvis det regner.